Om Lofoten

 

TROLLFJORDEN:

Lengst øst i Lofoten på Austvågøya ligger den berømte Trollfjorden, som er en side arm av Raftsundet. Trollfjorden er 3 km lang og bare ca. 70 m bred i munningen; omkranset av bratte fjell som stuper rett ned i sjøen. På nordsiden reiser fjellveggen seg nesten loddrett over 920 meter.


ØRKEN, Sommarhus:

De fleste vet ikke at det finnes ørken i Lofoten. Ved Sommarhus (Morfjorden) på nordsida av Austvågøya finner vi ørkenen. Et praktfullt område med hvite sanddyner som er omgitt av fjell og hav.


STORFJELL, Austre Vågan:

I 1998 ble den lille bygda Storfjell valgt til Norges favoritter, fordi de gamle damene som bor der begynte å bygge vei på egenhånd da staten ikke ville bygge. Kun en vei kunne berge Storfjell fra å bli totalt fraflyttet, men hver eneste søknad om å få bygget vei ble etterfulgt av et avslag. I november 1998, etter tolv år kampen mot kommunen, skjøv kvinnene papirberget til side og begynte å bygge veien. Prosjektet ble fullført etter til sammen 16 år.


SVINØYA, Svolvær:

Svinøya er et sted med gammel bebyggelse, fiskebruk og historie. Like før moloen finnes det flere restene av bunker fra andre verdenskrig.


STATUE av KONG ØYSTEIN, Kabelvåg:

Allerede for tusen år siden ble det fisket skrei og produsert tørrfisk i Lofoten. Mellom 1103 og 1123 fikk kong Øystein bygget kirke og rorbuer til reisende fiskere i Vågan. Kongen har oppnådd dermed at flere fiskere har kommet til Lofoten for vinterfisket av skrei og bidro til økonomiske utviklingen av Vågar. Middelalderbyen Vågar lå i Storvågan, et par kilometer vest for sentrum av det senere tettstedet Kabelvåg og var ubestridt hovedstad for helle Nord-Norge mellom årene 1000 og 1400.


TROLLSTEINEN, Kabelvåg:

Trollsteinen er en stor flyttblokk som ligger ved europavei 10, hundre meter sør for Lofotkatedralen. På steinen er det avbildet et kors som det ikke har blitt funnet tilsvarende til i Europa og den har tre merker, som minner om tre store fingrer. Sagene forteller at Trollsteinen ble kastet av en troll som skulle ha bodd på Kjeldbergtinden. Steinen bommet på kirka, men grepet rundt var så hardt at avtrykket vises fremdeles.


KVINNEGRAVA på Einangen, Vestvågøy:

På et høydedrag, med utsyn både til innersia og yttersia av Lofoten, finner vi den største sirkelrunde steingrava i Skandinavia. I denne grava som er fra ca. år 100 e. Kr., mener arkeologene at det har ligget et jente på ti, tolv år. Gravens størrelse, plassering og smykket hun hadde med seg i graven vitner om at denne jenta kunne ha "gudestatus", og fikk en begravelse som bare var en gudinne verdig.


VEGGMALERI på Ballstad, Vestvågøy:

Ballstad ligger på sydspissen av Vestvågøy, ytterst ut mot Vestfjorden, og har Europas største veggmaleri på ca. 3000 qm. Maleriet er av den amerikanske kunstneren Scott Thoe.


STORBÅTHALLAREN, Flakstad:

Fem kilometer sør for Napp ligger Storbåthallaren: et mektig overheng, ca. 70 meter langt og 22 meter dyp. Ytterst under taket er høyden 9 meter, innerst må man krype på alle fire. Hallaren er den eldste steinalderboplassen vi kjenner til i Lofoten og Vesterålen.


HULEMALERIENE i Refsvika, Moskenes:

Refsvikhula på Moskenesøya er Norges største hule hvor det er oppdaget hulemalerier. De 28 maleriene er omtrent 3000 år gamle og viser menneskekropper med armer og ansiktsløse hoder. De er malt i rødt på veggen og er plassert på de stedene i hulen hvor mørket blir fortrengt av lys. Dette har frambrakt forestillinger om at hule har vært et religiøst sted for steinaldermennesket i Nord-Norge.


HELVETE, Røst:

På fuglefjellet Trenyken, som tilhører Røst, ligger "Helvete", plassert 50 meter over havnivå. Innerst i hula, på huleveggen, har man funnet tre røde malerier av figurer som symboliserer gudene. Den ene er ca. 90 cm høg, har to horn isteden for et hode og utstrakte armer med fem fingre på den høyre siden og fire fingre på den venstre. Den neste figuren er ca. 30 cm høg og minner om et barn. Den tredje figuren er neste utvisket men det virke som at den har vært lik den første figuren. I midtpartiet av hula finner man 5 menneskelignende figurer. De er ca. 30 cm høg og ser ut som dansende mennesker. Figurene er malt i skille mellom lys og mørke som kan tyde på rituelle handlinger for å komme i kontakt med andre verdener.


LUNDEHUNDEN fra Mostad, Værøy:

Mostad er et av de mest særpregede utvær vi har hatt langs kysten. I dag ligger stedet øde, men for en del år tilbake bodde på Mostad rundt 150 mennesker, som levde delvis av å fange lundefugl. Fangs av denne fuglen inkluderte bruk an Lundehunden. Lundehunden er trolig en svært gammel norsk spisshundetype med spesielle anatomiske egenskaper til å fange lundefugl i ulendt terreng. Hunderasen regnes i dag som en av verdens mest sjeldne.


FUGLEFJELLET på MOSTAHALVØYA, Værøy:

De fleste sjøfuglene som hekker i fjellet, kommer til Værøy tidlig på våren. Etter gammel skikk flytter lundefuglen til fjells 14. april. I fuglefjellene hekker mange forskjellige arter. Lundefuglen er den tallrikeste arten. Men også krykkje, alke, lomvie, havørn og skarv. Havhest er en ny fugleart i fjellene på Værøy. Først for et par tiår siden kom denne fuglen hit.


SANDØYA, Røst:

Pietro Querini var en venetiansk adelsmann. Under en reise fra Kreta til Flandern 1431 forliste hans skip i Nordsjøen. De overlevende reddet seg i en livbåt og drev inn til den ubebygde Sandøy i Lofoten. Her ble de funnet i meget sterkt forkommen tilstand. De overlevende ble på Røst til våren kom, og dro da med tørrfiskjekter sørover for å reise hjem igjen. Etter hjemkomsten skrev Querini en beretning som er av de viktigste beskrivelser vi har av vanlige folks levekår i Nord-Norge under middelalderen.


UTRØST, Øya som sank i havet for flere tusen år siden:

Et gammelt sagn forteller om en øy som er sunket i havet for flere tusen år siden. Der skulle det ha bodd et gudbenådet folk med blå øyner, høy panne og lyst hår, som var fri for sykdom og alderdom. Det fortelles at, etter at øya hadde sunket i havet, så kunne den komme opp igjen, og gi nødhavn for fromme fiskere som var kommet ut for uvær, vest i havet utenfor Røst. Fiskerne opplevde at plutselig stod båten deres på tørt land eller at bølgene med ett la seg og de befant seg midt i havna på Utrøst. Stedet er ikke inntegnet på noen kart, men man skal visstnok følge skarven når han flyr ut fra Røst og vestover ut i Norskehavet.